Avhengighet…

Hei.

Jeg er på kurs. Kurs om rusavhenginghet. Har sagt til en del at jeg skulle på kurs I rusavhenginghet og har merket at de spørrende blikkene ble mye mindre spørrende da jeg lærte meg bruken av rett preposisjon… Kurs i, kurs om, ja, ja..

I allefall. Hadde gleden i dag av å høre min foreleser i farmakologi fra studiet, Terje Simonsen, forelese om avhengighet. Flashback, flashback.. Det er mannen som har æren for at jeg i det minste har en anelse om forskjellen på en dopaminreseptor og en noradrenalinreseptor. Og at man aldri skal skrive ut 50 Paralgin Forte på en gang.. Og at gamle mennesker ikke alltid har så godt av alle synonympreparatene. Det ender ofte opp med at de har tre bokser med samme medisin, men med forskjellig navn og spiser av alle tre.. Om jeg ikke er så fantastisk god på farmakologi, så er det i allefall ikke Simonsens feil.

I allefall. Jeg satt der i dag da jeg plutselig fikk følelsen. Følelsen så mange snakker om når de f.eks er i kirka. “Han snakker til MEG” “Dette traff meg midt i hjertet” og så videre. For Simonsen kom med følgende definisjon på avhenginghet:

En tilstand der en person gir så høy prioritet til enkelte elementer i sin adferd at det går ut over andre elementer som man tidligere syntes var viktigere.

Shit!! Altså, før jeg begynte å blogge så syntes jeg jo at det var ganske viktig å for eksempel se kveldens episode med Grays.. Ikke så viktig lengre. Før jeg begynte å blogge så var det littegrann viktig at barnehagesekkene var klare på kvelden.. Æh, de kan alltids fikses på morgenen. Kjærestetid med mannen på kvelden, superviktig før. Han klarer seg fint alene i godstolen med fjernkontrollen mens jeg blogger. Husarbeid… Ok, har kanskje aldri sett på det som viktig, men blogg vinner soleklart..

Videre ble det jo bare værrre. Simonsen hadde fine tegninger av synapser i hjernen det man soleklart så at dopaminnivået steg i bøtter og spann i begynnelsen av et rusmissbruk og at man etter en stund trengte større og større dose for å bli fornøyd. Tilslutt satt man der med med et ødelagt dopaminsystem og når man forsøkte å kutte ut rusen hadde man mindre dopamin enn når man startet..

Jepp, mannen snakket fortsatt til meg. I begynnelsen så ble jeg jo euforisk når 20 stykker hadde vært innom bloggen en dag. En deling på facebook gjorde meg lykkelig som en sprelsk fole. Etterhvert var 20 besøk litt stusselig. Måtte i allefall ha 100 innom. Og minst 20 likes på facebook. Etter sytpeisinnlegget ble jo dopaminsystemet helt ødelagt. Nå er det liksom litt krise å ikke se 1000 tallet.. Så man prøver jo hva som helst for å få den føste herlige følelsen tilbake. Det er nå blandingsmissbruket starter. Man begynner å skrive kronikker, innlegg i lokalavisa.. Jepp jeg er på rett vei vest og nedenom å hjem. For å blande ting er farlig. I allefall potensielt farlig.

Simonsen hadde en graf nemlig. Der virkning gikk opp og dose gikk bort. Og dersom du har en medisin som gjør en liten bøy, der virkningen ikke bare går til himmels med økende dose så kan du komme unna med ganske mye. Men blander du to greier der virkning og dose stiger med hverandre da kan du være ille ute. Erfarne rusmissbrukere vet jo dette og tilpasser dosene. Men jeg… Hadde jeg nå enda holdt meg til lokalavisa og bloggen, men neida, måtte sende inn noe greier til aftenposten.. og NRK ytring…

Simonsen snakket om substitusjonsbehandling. Det å kunne leve et nogenlunde normalt liv med sin avhengighet. Da er det viktig at dosen er stor nok til å holde abstinenser borte og liten nok til ikke å gi rus. For et sted går det fra å få behag til å få fravær av ubehag.

Så herved går jeg inn i en liten bloggrehabilitering folkens. Skrive bra nok innlegg til å få noen likes og holde gleden ved like. Men slutte med sånnt tull som avisskriverier og greier. Er potensielt veldig ubehagelig sånne kommentarfelt på slike skriblerier.. Men det er store muligheter for at jeg sprekker. Man gjør ofte det de første gangene man prøver..

Utrolig hva man lærer på kurs. Overasskende hvor mye man husker også om man klarer å relatere ting man hører til en selv. Hadde jeg ikke kunnet relatere dette til min egen hverdag så tror jeg neppe jeg kunne gjengitt forelesningen så godt, selv med eminente notater.

Så folkens, håper dere tar i mot trikset og bruker det neste gang dere sitter der og lurer på hvordan det der fremme kan anvendes på en nyttig måte..