Dette lurte dere på om meg.

Hei.

Velkommen hit. Dere fant frem? Ikke så veldig vanskelig kanskje? Vel, jeg kan fortelle at det  ikke var helt enkelt for en stakkars amatør å komme seg hit, men nå er jeg he. Dere får ha litt tolmodighet med utseende på sidemenyen og sånnt enn så lenge. Jeg prøver å lære meg wordpress. Må først lære meg engelsk så det sier seg selv at dette kan ta sin tid.

Vel, over til spørsmålene dere stillte. Først tenkte jeg at dette var årets tabbe. Tok litt tid før det kom noen spørsmål nemlig. To spørsmål.. skikkelig flaut det da. Men tok seg opp og nå skal jeg prøve å svare etter beste evne. I og med at innlegget i et par dager har ligget på to steder så håper jeg at jeg får med alle..

Avdeling Holt: Hva er det morsomste du har opplevd i jobben din? Og hva er det beste/værste med å bo på et lite sted.

Vel, det må jeg si jeg er litt usikker på. Alle båtturene før jeg ble så innmari sjøsyk kanskje. Og så er det en episode som er litt moro å tenke på nå, men der og da ble jeg skikkelig redd. En pasient som hadde fått et eller annet i øret. Så titta jeg inn da og så rett inn i relativt mange øyne som så ut på meg. For der satt ei flue! Gjett om jeg skvatt.. Det beste med å bo på et lite sted er at jeg føler meg trygg her. Og at ungene er trygge. Eir og Isa kan gå ut uten at jeg må titte ut hvert femte minutt. Stedet er oversiktlig og jeg vet hvem foreldrene til ungenes venner er osv. Det værste tror jeg egentlig er at det ikke er så mange fritidstilbud her om man ikke liker å springe rundt i hallen. Eir og Isa vil starte med ballett og kor og da må man til Bodø og det blir litt for vanskelig med vår kabal. Det er litt trist å måtte skuffe dem på sånt, men de får nå være med på det som finnes her da. Fotball, skyting, barneidrett, svømming..

Tom Roger Hansen: Hvem er favorittsvogeren din?

Ledende spørsmål, ledende spørsmål. Du ligger godt an, det gjør du!

Nina Iren: Hvis du skulle velge et annet yrke, hva hadde det vært?

Tja, si det. Tror nok jeg hadde endt opp i samme gata. Sykepleier kanskje. Hadde jeg ikke vært så dritdårlig til å kjøre bil så hadde jo ambulanse vært noe. Evt jobbet i barnehage. Eller baker dersom man slapp å stå opp så forferdelig tidlig. Kokk? 

Fru Storlien: Hva synes dr. Didriksen om lavkarbo.

jeg tenker litt “alt med måte” Jeg tenker at det ikke er dumt å kutte ned på hvitt sukker og hvitt mel. Og det er vel omtrent der jeg lander. Sånne ekstreme varianter der livet er ødelagt om du tar ei drue er ikke noe for meg. Men prøver å kutte på melet og sukkeret og det som automatisk følger med da (pasta, godteri, potetgull, potet)

Line: 1: Hva liker du best ved deg selv? 2: Har du kort hår fordi det ikke blir langt eller fordi du liker kort hår best? 3: Hva gjør du med barnetegningene? Og til slutt hva kan du fortelle om geoggrafisk tunge?

1:Jeg tror jeg liker evnen min til å ikke ta ting så nøye best. Om middagen ikke ble noe av, eller om vi kjørte klokka tre eller fire istedet for to liksom. At om ting ikke ble gjort i dag så kanskje vi gjør dem i morgen. Uten den evnen tror jeg ikke jeg hadde overlevd. Samtidig kan jeg ta meg sammen når jeg MÅ. Og så liker jeg at jeg kan skru av “jobbhodet” når jeg går hjem og ikke har vakt. 2: Fordi jeg liker det. 3: Barnetegninger er et stadig problem. Noe spares, gjerne de som de har brukt litt tid på og gjort seg flid med. De som er tre streker over et ark kastes. Og en haug med andre kastes. Og så har jeg spart på noen av de aller første fra alle tre.. Første hodefotingen til Eir f.eks 4: geografisk tunge. Nå fikk jeg flaschback til øre-nese-hals undervisningen. Lingua geografica. Dette er en ufarlig tilstand der man mister deler av overflaten på tuungen. Disse områdene blir gjerne røde om kan minne om landområder på kart, derav navnet. Det kan svi og da kan man få salve. Det er ikke noen egentlig behandling, det kan forsvinne men kan også komme tilbake og man vet ikke årsaken. Men farlig er det ikke.

Mrs. C: 1: Hva er det mest utfordrende med jobben rent teknisk? 2: Hva er det mest givende? 3: Er du eneste lege i kommunen når du har vakt? 4: Hvordan er det å ha det ansvaret, tenker du ofte på det? 5: Hvor lenge har du jobbet som lege? 6: Blir man mer eller mindre hysterisk som doktormamma? 7: Yme heter Sirius til mellomnavn, har jentene også kule mellomnavn?

Det jeg vel synes er mest vanskelig er prosedyrer jeg gjør skjeldent, som rektoskopi, måle øyetrykk og lignende. Og så er det ikke alltid så lett å bedømme ting på telefon. 2: Det mest givende er vel når man har gitt en behandling og folk blir bra. Eller alle samtalene med pasienter. Og den tilliten man får. 3: Jeg er eneste legen som har vakt i kommunen ja. Innbyggertallet her er bare 2000 så det er ikke så mange, men området er jo ganske stort geografisk da. 4: Tenker egentlig ikke så mye på det. Vi gjør jo stort sett det samme på vakt som vi ellers gjør på dagtid og man kan alltid konferere med sykehuset. Føler meg egentlig skjeldent “helt alene” når jeg har vakt. Tenkte nok mer på det før. Men det jeg av og til har tenkt på er hva jeg skal gjøre dersom en av ungene f.eks får blindtarmbetennelse eller noe når jeg har helgevakt og de andre legene er borte. Har heldigvis ikke opplevd noe sånt. 5: snart ti år, trøste og bære 6: Jeg tror jeg er like hysterisk som andre. Tok med Eir på legevakta til kollegaen min her med et lite sår på kneet. Jeg mener jeg er sikker på at jeg så ben inni der og det var jo kjempestort!! Not.. Bittelite og endte med to strips. Kunne sikkert tatt på plaster hjemme. Feber og sånn er jeg mer rolig på. Og for ikke å snakke om ørebetennese. Det forstår jeg aldri at de har.. 7: jentene heter Eir Linnea og Isa Victoria. Ikke så kule som Sirius..

På Tjukka: Hvordan får dr. Didriksen tid til det hele. Supermenneske eller er det en hemmelighet? Og er det situasjoner som gjør det vanskelig å kombinere jobb og blogging?  Lege i lite lokalmiljø, pasienter du kjenner som kommenterer?

Vaktlivet i Gildeskål er til tider veldig bedagelig. Man kan på ingen måte sammenligne det med å ha vakt på større steder. Vi har hjemmevakt i og med at vi har god kappasitet på dagtid så er det rolig på vakt. Så jeg får gjort ting hjemme selv om jeg har vakt som oftest. Det er klart av og til er jeg borte hele vakta, men det er mer skjeldent. Så jeg regner ikke all vakttid som “bortetid” Tre unger tar tid, men egentlig ikke så mye mer tid en to, eller forsåvidt en. Unger tar tid punktum. Men jeg tenker at det er jo unger man har valgt å få og dermed også bruke tiden på. Blogging synes jeg er morsomt så jeg prioriterer å skrive blogg fremfor å brette klær. Så får vi heller finne den buksa neders i den haugen.. Husvask er både jeg og Henning elendige på, men så tar vi det ikke så tungt heller og tar et skippertak når vi holder på å drukne i støv. Sist men ikke minst har vi masse, masse, masse hjelp fra svigers, mamma og pappa som er her kjempeofte og søsteren min som også bor her. 2: Har ikke opplevd blogging/jobb som vanskelig å kombinere enda. Mulig jeg kommer dit at et blogginnlegg jeg har skrevet kan virke støtende eller noe av pasienter som ikke er av samme mening, men jeg tenker at man må jo få lov å ha meninger selv om man er lege. Det blir litt som de som deltar i lokalpolitikken. Pasienter som kommenterer gjør meg ingenting. Og jeg får mange positive tilbakemeldinger på bloggen på jobb, og det er morsomt.

Anonym: Hva jobber Henning som? Er dere kristne?

Henning jobber som ingeniør i forsvaret. Kristne er vi vel på en måte. Nærmere kristen enn ateist vil jeg tro. Jeg er ikke helt sikker på det der med Gud og Jesus, men føler i allefall at det er mange gode verdier i kristendommen som jeg har lyst å gi mine barn og vi er på søndagsskole og i kirka når det skjer noe barnevennlig der.

Pia: 1: Nevn noen gode bøker du har lest

Bøkene til Jussi Adler-Olsen! De er dritbra!!

Kristin: 1: Hvorfor valgte du å bli lege? 2: Hvem bestemmer hvilke gardiner dere skal ha? 3: Hva er det tøffeste du har gjort 4: Liker du blodpannekaker 5: Hvilket fag likte du best på skola

1: Da jeg var lita ble jeg syk. Tror ikke det var mer enn høy feber som varte veldig lenge. I allefall, mamma og pappa ringte legen og han kom. Med fine dokterbåten kom doktoren og vi var ombord og det var så spennende!! Så jeg var vel tre da jeg fant ut at jeg skulle bli lege. Og nå er han som kom med båten (Æskulap )faktisk fastlegen min i Bodø 🙂 2: Det med gardiner er vi skikkelig dårlig på så vi har ingen i stua. Vi har bare sånne lammeller som vi trekker for når det er sol. Svigermor gråter nok inni seg hver gang hun kommer på besøk.. På soverommene har vi lystette rullegardiner og så har vi hengt opp litt på måfå det vi hadde fra før når vi flytta. Jepp, vi er skikkelig dårlig på gardiner. Og så er vinduene veldig ukurante i størrelse så sånne standard passer ikke. Og da sier det seg selv at her blir det ingen gardinger i stua. Hadde julegardiner på kjøkkenet i jula da.. 3: Det tøffeste jeg har gjort er nok enkelte ting på jobb, men det kan jeg ikke skrive noe om. 4: Liker blodpannekaker kjempegodt og spiste det senest i dag. 5: matte og kjemi.

 EventyrElin: Er det Henning som er lokal? Du skrev at han jobbet i et fjell? Er det utfordrende å være lege og privatperson på et så lite sted? Eller er det en fordel med lokalkunnskaper?

Henning er født og oppvokst her. Jeg skrev han jobbet i et fjell og det er det.. For noen så ville det ikke fungert å jobbe her. For meg går det helt fint. Jeg skrur av “jobbhodet” når jeg drar hjem og føler meg ikke som doktor på butikken, da er jeg Laila. Folk her respekterer det og det er forferdelig skjeldent at jeg får legespørsmål på privaten. Når det kommer til å ha venner på lista og som pasienter så tenker jeg at så lenge de ikke ser på det som et problem så synes ikke jeg at det er det heller. Lokalkunnskap er fint. Det er en del sammenhenger man får med seg som nok ikke er like fremme i dagen der man ikke kjenner lokalmiljø og folk på samme måte. Der jeg kjenner at det stopper er å f.eks skulle delta i lokalpolitikk eller noe sånt. Da tror jeg det hadde blitt vanskelig med den usynlige kommunelegehatten. Og litt å skulle være noe i foreldreutvalg på skole og lignende. Ikke at ikke jeg skulle klart å skille på det, men det kunne fort blitt at “kommuneoverlegen mente” i stedet for at “Laila Didriksen mente”. Så nei, har ingen planer om å stille til kommunestyrevalg.

Her på Sandaker: Pleier du å fortelle folk at du blogger?

Det er ikke det jeg sier først, men det er ikke noe jeg holder hemmelig heller. Som regel er det andre som bringer det på bane dersom det kommer opp.

Elisabeth, Innerst i veien: Hva er din favorittneglelakk

Ingen. Bruker overhodet ikke sminke eller neglelakk. Men av og til får ungene lov å leke og lakke mine negler også og da fortrekker jeg blank.

Kari: Drakk du Pepsi Max da du var gravid?

Nei det gjorde jeg ikke. I ni hele måneder drakk jeg ikke Pepsi max. Og det smakte helt forferdelig etter at ungen var kommet ut. Men plutselig så var man hekta igjen….

Sovebebibloggen: Hvis du måtte velge en annen landsdel å bo i, hva ville det bli.

Østlandet har jo sine fordeler med stabilt finere sommervær enn her og nærmere til den store verden uten at tilknytningsbillett koster en formue. Måtte blitt et sted der man så hav.. Helst et fjell også. Evt nord på vestlandet, møre eller noe slikt, kanskje Ålesund, der var det pent og man ser fjell og hav. Sikkerstikket ville vel være troms, men usikker på om du anser det som annen landsdel selv om det er annet fylke..

Det var det folkens. Da håper jeg at dere finner dere vel til rette her inne og at vi sees igjen veldig snart! Og lurer du på noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar.