Hei.
På tampen av kvinnedagen kommer et lite innlegg fra denne kanten. 10 000 har gått i tog i dag i Oslo. Og mange fler totalt rundt om i landet. Det som endelig har fått norske menn og kvinner ut i gatene og engasjerte igjen er reservasjonsmulighet og kampen for fri abort….
Det er faktisk litt imponerende å se hva ensidig mediadekning et halvt års tid kan gjøre. En sak som er blåst helt ut av proposjoner og i tillegg er blitt et stort sammensurium av følelser, fakta, missoppfattelser, antagelser og synsing.
Jeg synes det er litt merkelig jeg, at det gås i tog for å forsvare noe ingen truer med å ta fra oss. Ja til reservasjonsmulighet er ikke det samme som Nei til selvbestemt abort. Det finnes rom i dette landet for “ja takk, begge deler” Men det er vanskelig å forsøke å si ja til reservasjonsmulighet uten å bli dømt som religiøs fanatiker, abortmotstander, mørkemann og det som værre er. Så man forstår jo at den siden har vært fraværende i debatten.
Jeg mener fortsatt at norges fastlegekorps har plass til reservasjonsleger. Med blandt annet delelister og opplysning til pasienter mener jeg at dette går an å få til uten at jenter blir krenket på noe vis.
Retorikken som har blitt brukt, om 16 åringer som må vandre fra dør til dør, kvinner som tvinges ut i kulde og mørke og det evinnelige mantraet om at legene nekter dem abort har brakt debatten langt bort fra det opprinnelige. Bort fra det det egentlig handler om. Legers mulighet til å følge sin samvittighet i spørsmål som omhandler liv og død. Retorikken brukes for å fremme følelser hos oss og det har gjort det så og si umulig å føre en saklig debatt tilbake. Det har også ført til at kommuneadministrasjoner over det ganske land nå sitter og skriver høringsuttalelser basert på følelser i stedet for fakta og hva som faktisk er mulig å få til. For hvilken kommune vil sende den stakkars 16 årige jenta ut i skammens ensomhet…
Men det er jo bra da at det går an å vekke det norske folk til engasjement. Og så er det vel slik da at flertallet har rett.. Tiden vil vise.
Men jeg er litt spent på om parolene vil være like mange og like sterke når det er retten til selvbestemt død det skal handle om. For at den diskusjonen kommer det er jeg ganske sikker på. Neppe i år, men om ti år, 20 år. Jeg kommer etter alle solemerker fortsatt til å være fastlege og blir vel på samme måte som de reservasjonslegene som begynte som fastlege for 20 år siden fortalt at “det er jo bare å bytte jobb om du ikke liker de oppgavene som inngår.” Og om staten bestemmer at jeg skal være førstemann i linja til en selvbestemt død så blir jeg vel å gjøre nettopp det, bytte jobb altså. Men det er jo litt synd, for jeg tror jeg gjør en ganske god jobb der jeg er. Slik reservasjonslegene gjør i sin jobb i dag.
Jeg har forøvrig hatt en fin dag. Jeg og Isa og Yme har vært alene hjemme. Vi så Modig på DVD og vi har laget maskarpone og svisketerrin. Jeg har et grytebrød til heving og vi har sett på regnet og stormen som atter en gang ikke kom. Jeg tok aldri på meg forkle selv om jeg tenkte at jeg skulle. Håper dere også har hatt en fin dag, om dere har gått under parolene for noe dere tror på eller ikke.
5 Kommentarer on Kvinnedagen
Stengt for kommentarer.
Jeg synes dette er en vanskelig sak, antakelig mye grunnet vinklingen i media. Men jeg lurer på,e nting; det vil alltid være leger som er motstandere av abort, slik det vil finnes abortmotstandere i de fleste andre yrkesgrupper. Vil det ikke være bedre for pasientene å vite hvem man ønsker å snakke med, istedenfor å ende opp vis-a-vis en lege som ikke vil henvise? Vil ikke det å kunne søke opp en leges syn på denne saken på forhånd være bedre og spare kvinner for ekstra runder hos legen enn å ikke vite hva legen mener?
Jo, og det ligger vel inne i forslaget fra regjeringen som er ute til høring at det skal være synlig når man velger fastlege om legen er en reservasjonslege. Og at pasienter som allerede står på listen til en reservasjonslege skal varsles om dette. Og jeg tror at mange pasienter også aktivt vil velge en reservasjonslege da det også i befolkningen er mennesker med dette livssynet.
Dagen i går var ganske vond for min del. Jeg er lei meg på reservasjonslegenes vegne, og som livsverner opplever jeg det også som ganske trist å se en så sterk oppslutning om en lov jeg mener er grunnleggende gal, selv om jeg altså mener det er viktig å vurdere de to sakene adskilt. Og så er det også noe med proporsjoner og prioriteringer …
Men så har det også vært noen lyspunkter. De siste måneders debatt har ført til flere bekjentskaper og kanskje også venner som deler verdiene mine, og det er godt, ellers synes jeg det var morsomt å følge Ellen Hagemans forkleaksjon på Instagram gjennom dagen.
Jeg er pinlig enkel. Det har jeg kanskje etter min veldig religiøse oldemor som sjelden gikk i kirken. når jeg spurte henne om hvorfor (da skolen hadde lært meg at alle kristne i det minste gikk i kirken på søndager) svarte hun rolig: Gud er ikke nærmere meg i kirka, Han er med meg overalt.
Slik er jeg med reservasjonen til legene også. Jeg tenker at om en lege vil reservere seg mot abort og ulike prevensjonsmetoder er det vel ikke dermed sagt at legen er uskikket til å utføre sin legegjerning? Vedkommende bør kanskje ikke akkurat søke stilling i f.eks rådgiver hos Kvinneklinikken, jeg regner med at man har en viss selvinnsikt på egnede stillinger? Dessuten har jeg tiltro til at evt leger som reserverer seg kan henvise pasienter til andre og ikke tenne lys, finne frem egnet alter og ofre denne “ikke lenger jomfruelige sjelen” til helvetes forgård med legesekretærene som vitner?
Gratulerer med .com!
Jeg tror nok folk har mange ulike grunner til å gå under de parolene de gikk. Jeg satt hjemme. Om jeg skulle gått under en ja til abortloven-parole, måtte det vært for å vise at jeg ønsker å bevare loven som den er.